Book Creator | 1965 - 1980 Velferdsstat og oljeeventyr

Folketrygden

Det var arbeiderpartiet som satt med regjeringsmakt i hele 1945-1965 perioden som hadde unntak for en liten måned i 1963. Moderne velferdsstaten ble bygd ut i et sosialistisk demokratisk regime. Politiske partiene stilte seg bak som ønsket om utjevning og trygghet. Denne politikken ble et tydelig uttrykk for etterkrigstiden stevne om felles verdi - rundt 1965-1971 ble det styrt av Den borgerlige regjeringen som gjennomførte folketrygdreformen. Det ble sikret alle stønad ved arbeidsledighet, alderdom, sykdom, uførhet, yrkesskade og svangerskap. Vi skal kjenne oss trygge på at vi får hjelp den dagen vi trenger det.

Studentopprøret
Studentopprøret hadde et mer omfattende ungdomsopprør med bakgrunn i demokratiske, økonomiske og teknologiske endringer. Med unntak av Vest-Tyskland opplevde alle kjerneområder en befolkningseksplosjon etter den andre verdenskrig, og på 1960-tallet skjøt studenttallet i været. Det var flere som tok høyere utdanning, fordi mange mente at utdanning førte til bedre liv og ga økt sosial prestisje. Det skapte utdanningseksplosjon. Mange ungdommer mente også at foreldrene var materialistiske, for opptatt av økonomisk vekst og økt forbruk. Selv ønsket de å kjempe for saker som kvinnekamp osv.

Mere utdanning og informasjon ble ungdommer kritiske med det som skjedde rundt dem i samfunnet, dette var noe nytt. Opprøret som hadde både startet i Frankrike og USA kom også til slutt til Norge. Da ble en og en sak om norsk medlemskap i EF hvor både gamle og unge ble engasjert. I 1970-tallet ble det den tida da grasrota i befolkningen satte saker på dagsordenen.

Etterkrigstiden til midt 1960-tallet var det epoken som vi kaller for husmorepoken i den norske historien. Man giftet seg tidlig og det var mange husmødre som var hjemme enn noen gang. På den tiden så var det en enighet at samfunnet skulle bygges på kjernefamilie, hvor mannen hadde da lønnsarbeid mens kona måtte arbeide hjemme og være med barna.

Jentene utfordret kjønnsrollemønsteret fra etterkrigstida

Men i løpet av 1960-årene, ble det endret. Det var flere kvinner som tok en utdanning, og flere giftet kvinner gikk ut i arbeidslivet. Fra tre barn ble det to barn, og holdningene ved likestilling og individuelle rettigheter ble mer positive i den tida.

Tidligere på 1970-tallet ble det krevet en radikal kvinnebevegelse of frigjøring bevegelse fra det mannsdominerte samfunnet. Det ble da kvinneorganisasjoner som hadde likestilling som deres mål. Da ble det samlet i kvinnebevegelsen om krav om barnehager, lik lønn, politisk innflytelse, selvbestemt abort og arbeidsvilkår.

I 1980-årene som kom det flere kvinner, både inn i kommunestyret, på Stortinget og etter hvert i regjeringen. Det var også mere kvinner enn menn som tok utdanning, og antall med kvinner i arbeidslivet steg opp. Mange kvinner i arbeidslivet jobbet i skoler, helsevesen og barnehager. Mange kvinner hadde lederstillinger også. Det ble en mulighet til en kraftig utbygging av velferdsstaten.

Folkeavstemning om EF i 1972
Den 25. september 1972 holdt Norge en folkeavstemning hvor 53,5 prosent av befolkningen sa nei til at Norge skulle delta i Det europeiske fellesskapet (EF-senere EU). Engasjementet blant folk var svært høy.

Ja-siden
Debatten om dette medlemskapet var engasjerende. Det var begge parter i situasjonen som da mente at konsekvensene for landet ville bli en katastrofe hvis den andre siden vant. Det var folk som sa ja til medlemskap, hvor de mente da at Norge ville bli økonomisk og politisk isolert utenfor EF.

Nei-siden
Nei-siden mente dermed hvis Norge gikk inn i EF medlemskap ville dette føre til at de fleste norske bønder og fiskere måtte legge ned virksomheten dems, fordi da, så ville de tape konkurransen mot billigere varer og produkter fra EF-landene. I tillegg så hevdet de at Stortinget ville miste mye makt til EF hvis de hadde medlemskap. Noe som de mente at det var en trussel mot Norges demokrati og selvstendighet som vi har.

Til slutt så vant Nei-siden. Det sprang ut fra både fiskeorganisasjoner og bondeorganisasjoner.Sosialistisk Folkeparti, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og noen deler av av Kristelig Folkeparti og Venstre.

Nei-siden vant

Flertallet av medlemmene og Arbeiderpartiet sitt ledelse av støttet regjeringens sitt politikk og da gikk inn for medlemskap. LO hadde også landet på ja-siden den gangen, men et veldig stort mindretall av medlemmene var negative til å bli med i EF. Næringslivet og Høyre sitt organisasjon gikk helt inn og fullt for det medlemskapet.

Uvanlige bevegelse mellom Venstre og Høyresiden på ja-siden vår både en svakhet og en styrke. Den siden representerte i en stor grad makten i Norge med den påvirkningskraften og innflytelse det gjald.

Velferdsstaten ekspanderer

Pensjonsalderen ble satt ned fra 70 til 67 år i 1973. I 1978 så ble det at full lønn under sykdom skulle bli innført da. I 1981 ble støtten til ugifte mor utvidet hvis man var skilt eller separate. Fødselspenger med full lønn ble innført i perioden 1987-1993. Da det var 1991 ble kravene opp tjent opp av tilleggspensjon sett lavere.

Fra omkring 1980 kom barnevernet mer i fokus. Det kom hjelpetiltak som fri barnehageplass, støttekontakter og weekendhjem. For noen overtok den offentlige barneomsorgen. Flere enn før fikk kontakt med barnevernet.

Oljeeventyret

Det norske oljeeventyret startet på alvor av Ekofisk i 1969. I lille julaften 1969 ble det informert at Phillips hadde informert norske myndigheter om at det er funnet av Ekofisk - det skulle da vises å være seg et av de største oljefeltene som hadde blitt funnet gang er funnet. Produksjonen fra feltet tok til 15. juni 1971. I årene ble det gjort en rekke store funn.

I 1972 så ble noe som hater statoil opprettet, som et oljeselskap i Norge, som skal sikre nasjonale interesser. Norske staten sørget da for å ha kontroll over virksomhet og utvinningstempo på det norske sokkelen. Det ble også høyt skattenivå for selskapene som uvant oljen. Det var alt Norges ressurser de pumpet opp, og det skulle det meste av inntektene tilfalt Norge. Det mente et flertall på Stortinget. Utvinningtsempoet ble holdt lavt for å være sikker på at Norge ikke ble avhengig av den nye ressursen.

Senere på 1980-tallet så hadde oljeprisen falt og det var ikke lenger samme tro over at det var mulig å finne oljefunn og like store. Samtidig så ble også restriksjonene på utvinningstempoet opphevet.

Alexander Kielland-ulykken var en ulykke der oljeplattformen “Alexander L.Kielland” kantret 27. mars 1980 da ett av plattformens fem ble revet av i høy sjø. Det var 212 mennesker om bord, og 123 av dem omkom, og klarte å bli 89 ble reddet. Denne ulykken skjedde i Nordsjøen på Ekofiskfeltet. Ulykken førte at det skal bli strengere krav til stabilitet og reservefly-evne for flyterigger på norske sokkel.

Nordmenn ble opptatt av miljøvern

I 1970-årene så begynte man å snakke om “miljø”. Det kommer utslipp fra jordbruk, kloakk endringer og industri som da truet livet i innsjøer, elver og fjorder.

Det er mere og flere nye miljøorganisasjoner som ble dannet sent av 1960-årene og 1970-årene. Det var noe som gjeld Natur og Ungdom fra 1967, Samarbeidsgrupper for Natur- og miljøvern fra 1969, Populistiske arbeidsgrupper fra 1971, Grønt Gras fra 1972 og folkeaksjonen, Framtiden i våre hender fra 1974. I 1972 kom det også Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn i 1974.

Forurensningskildene var mye og i 1970-årene kunne det meste føres tilbake til forbruk av energi som var stilt industrielt, produksjon og forbruk av industrivarer. bergverk og industrien slapp i 1976 ut 114 000 tonn svoveldioksid som er da 74 prosent av landets utslipp. Disse utslippene bidro til luftveisinfeksjoner og til forsuring av vann og jord. Det var også hovedårsaken til advarsler mot å spise skalldyr og fisk fra flere fjorder i 1970-årene.