Hjalmar Johansen

Før dere leser:

Historien om Hjalmar Johansens liv er skrevet ned i åtte kapitler. Hvert av kapitlene er videre knyttet opp mot en følelse som kjennetegner hvordan Hjalmar hadde det i de ulike delene av livet sitt. Til hvert kapittel følger det et lærerark med tips til læreren om hvordan følelsen kan snakkes om. Det følger også et elevark med oppgaver til elevene. Det er satt opp ulike forslag til hvordan dette kan presenteres, og danne utgangspunkt for samtaler i gruppe, med lærer eller foresatte.

Lykke til!

Boken og oppleggene til hver følelse er laget av:

Thomas Kverndokken, Lene Skilbred og Lise Sannerholt

Hjalmar Johansen og Skien

Hjalmar Johansen blir født i Skien 15.mai 1867. Han heter egentlig Fredrik Hjalmar, men han liker best bare å kalle seg Hjalmar. Faren til Hjalmar heter Jens, og moren heter Maren. De bor i en leilighet i andre etasje, i det som da er rådhuset i Skien. Jens, altså faren til Hjalmar, jobber som vaktmester på rådhuset og passer på fanger som blir satt i arresten. Bak rådhuset ligger det en stor frodig hage med epletrær. Går man gjennom hagen, kommer man til fengselet. Det er Jens sin oppgave å sørge for at fangene der får mat og vann, og at de har det bra selv om de sitter i fengsel.

Hjalmar vokser opp i hus nummer to på venstre side, i det som da er rådhus. Lengst inne i bildet ser vi Skien prestegård som fremdeles ligger der i dag. Gata heter Dronningens gade når Hjalmar bor der, men den ble ofte kalt «hengekøya».

Vi vet ikke så veldig mye om Hjalmar fra da han var liten gutt. Vi vet for eksempel ikke hvor han gikk på skole. Det er to store skoler i Skien når Hjalmar vokser opp. Det er gutteskolen på Lunde, og Bratsbergkleiva skole. Gutteskolen på Lunde finnes ikke lenger, men den lå omtrent der Lunde barneskole ligger i dag. Det er godt mulig at Hjalmar var elev på en av disse skolene. På den tiden da Hjalmar var liten var det også vanlig at noen hadde undervisning hjemme hos en lærer.

Hjalmar er veldig sprek når han er ung, og det er et kjent syn i Skiens gater å se ham gjøre saltoer og andre krumspring i smug og bakgater. Han er ganske liten, men har store muskler og er veldig spretten. Om søndagene, hvis været er fint, har Hjalmar stor fornøyelse av å gå på hendene på rekkverket over den gamle Damfossbroen. Han elsker også å dra på tur til fjelltopper i nærheten. Om vinteren går han og kameratene mye på ski i områdene rundt Skien. Da går det både i skihopp og langrenn.

Idrætsforeningen Odd blir til

En dag, sent på slutten av vinteren 1885, bestemmer Hjalmar og tre kompiser seg for å dra på skitur. De andre guttene er Carl Pedersen, Olaf Kragnæs og Hans Olsen. De er 17 -18 år gamle ungdommer, og spenner på seg skiene nede i byen. I sekkene sine har de godt med niste, for de skal være borte hele dagen. De går på skiene opp til Siljan. Der koser de seg med hopprenn, og går ellers mye på ski i skogene. Guttene ler og koser seg. Det føles så godt å ha gode kamerater man kan finne på ting med! På hjemveien tar de seg en pause for å spise litt. De skal ha rastet like ved Heivannet. Mens de sitter der, og spiser og skravler litt, ymter Olaf frampå med at det kunne være gøy å starte en idrettsforening for all slags idrett. Skien kunne trenge det mente han. Hans, Hjalmar og Carl synes denne ideen var kjempegod!

Bare noen få dager etter skituren samles det en guttegjeng på 11 stykker hjemme hos Hjalmar Johansen. Her har de et møte, og de bestemmer seg for å starte en idrettsforening. Alle er enige om det. De er likevel litt uenige om hva den nye foreningen skal hete. Det er veldig populært med gamle norske navn på denne tiden. Noen mener at den bør hete Njård, andre mener at Våle er et passende navn, og noen mener foreningen bør hete Ull. Ragnvald Blakstad, som er en av kompisene, og en som de fleste hører på, har også et forslag. Han vil at den nye foreningen skal hete Odd! Han har nemlig lest en populær bok som heter «Soga om Orvar Odd». Orvar Odd var en gammel norsk vikingkjempe, med et magisk våpen. Han hadde nemlig 3 magiske piler. Og hver gang han siktet på noe med pil- og buen sin, så traff de magiske pilene alltid det han siktet på. Og ikke nok med det. Pilene tok med seg det de traff tilbake igjen.

Det ble som vi vet i dag, at Ragnvald fikk bestemme. ODD ble
navnet og pilen ble symbolet.