A new book

1995-2022

Velferdsstaten Norge

Velferdsstaten under press

I 1990-tallet så kom velferdsstaten under kraftig press. Mange mente at ordningene ble for dyre og at staten skulle stramme inn. Spørsmålet var om oljerlandet Norge skulle begrense velferdsstaten eller ikke.

Samfunnet i Norge har forandret seg. Man fikk færre barn enn tidligere, levealderen steg og det førte til en reduksjon av arbeidskraft. Det skapte en utfordring i velferdsstaten. Pensjoninskuddet måtte bli større på grunn av flere ble eldre.

Da kom vi opp med en løsning til pensjonen og det var å bruke inntektene til oljefondet. I dag 2022 så er oljefondet på 11,8 Trillioner kroner.

Antall arbeidsufør har steget mye. Man får full lønn fra første sykedag. Mange bedrifter har høyt sykefravær. Mange mener at det er på grunn av sykelønnsordningen og ville forandre det. Andre mente at sykelønnsordningen var grei.

Privatisering, Monopoler og offentlig styring

Politikerne diskuterer om hva vi skal gjøre med velferdsstaten. Partiene til mener at vi skal privatisere tjenester, mens de partiene til venstre mener at vi skal ha det motsatte. I store statseide bedrifter som telenor og statoil har staten redusert eiendelene sine.

Flere monopoler har også blitt avviklet. Telenor hadde lenge hatt monopol over å tilby tjenester til landet, men når den ble lagt net så kom det andre bedrifter som ville ta over. Da ble privatiseringen litt større og staten har trekt seg ut av mange bedrifter.

kommunikasjons og imormasjonsteknologien kom til norge

Statistikken viser hvor mange prosent fra alderen 9 til 79 bruker de forskjelige medier daglig.

Rundt år 2000 så ble internett vanlig i hverdagen. Nå ble det viktig for Norge og ha fokus på e-handel og elektroniske markedsplasser til digitaliseringen til Norge. Norsk EDIPRO ledet en forskningsprosjekt som het for infrastrukturprogrammet. Elektronisk handel skulle bli åpnet for alle. Resultatene ble TransportXML.

Utflagging

Norge er et dyrt land å produsere varer og tjenester. Mange bedrifter har flyttet produksjonen til utlandet. Det kalles utflaging. Noen har flagget for at de ikke klare å tjene penger og andre gjør det for å tjene mere penger. Derfor har mange arbeidsplasser i norge lagt ned for at bedrifetene drar til utlandet.

Omstillinger i arbeidslivet

Industrien i Norge sliter i konkurranse mot utenlandske bedrifter. Bedrifter i Norge som produserte metall og papir måtte legges ned på grunn at de ikke klarte å konkurrere mot utlandet. Ut av det fikk vi flere tjenesteytende bedrifter. Det ble snakk om at norge var på vei til å bli avindustrialisert og at vi heller ble et samfunn som bare produserte tjenester.

Forskjeller på fattig og rik

Vi har hatt et mål til å unngå fattigdom i Norge og heller utjevne forskjellene mellom folk, men markedskreftene fikk stadig større rolle i samfunnet i Norge, så det ble vanskelig for staten og kontrollere ulikhetene i landet. Det ble stadig flere milliardærer i Norge som drev med bedriftsutvikling. Det er da Norge ble bedre kjent til kapitalister.

Sentrumsregjering

Kjell Magne Bondevik vant valget og ble statsminister i 1997. Det ble en sentrumsregjering med Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet. Sentrumspartiene hadde bare 42 av 165 representanter i stortinget. Det gjorde det vanskelig å styre, men de fikk støtte av andre partier i stortinget. Starten av 2000 så kom opp spørsmålet om gasskraft. Flertallet i Stortinget ville at de skulle bygge gasskraftverk som slapp ut CO2, mens sentrumsregjeringen ville vente for nyere miljøvennlig teknologi. Bondevik ble statsminister igjen i 2001 og da besto samarbeidsregjeringen av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Regjeringen gjennomførte en politikk for privatisering på flere områder helt til valget i 2005.